USAs maktstilling som den suverene verdensmakt blir svekket år for år. Det betyr ikke at landet blir redusert til en ubetydelighet eller at et annet land, de fleste tenker vel uvilkårlig på Kina, snart vil ta USAs plass. Geopolitical Monitor har trykket en artikkel som trekker fram en del sentrale argumenter rundt omfordelingen av makt i verden. Vi gjengir den dels for å hjelpe lesere til å feste oppmerksomheten ved spørsmål vi tror er viktige, dels for å understreke at utviklingen ikke er lineær og nærmest forutbestemt, Prosessene er langt mer kompliserte og uforutsigbare enn som så.

Nærmere 1.200 millioner innbyggere på et område ti ganger så stort som Norge. Flere hundre millioner lever på sultegrensen. Samtidig er inderne Mukesh Ambani og Lahshmi Mittal er henholdsvis nummer fire og fem på Forbes liste over verdens rikeste i 2010. Byen Bangalore er et av verdens ledende sentra for IKT-bedrifter i et land hvor nær halvparten av kvinnene ikke kan lese og skrive. Landet har 600.000 landsbyer, samtidig som de største byene er større enn London og Paris. Middelklassen anslås til å være like stor som hele USAs befolkning og landet har i en 20-års periode hatt en gjennomsnittlig økonomisk vekst på rundt sju prosent

Det blir hevdet at det viktigste å vite om Kina er at kulturen er en av de eldste i verden og at landet er nesten ubegripelig stort. Det gir et grunnleggende perspektiv på landet:

Den kjente amerikanske journalisten og kommentatoren Fareed Zakaria skriver i Washington Post at skepsisen mot Kina i Øst-Asia gjør at landene i regionen føler de trenger "USA med på laget" som en motvekt mot et stadig mer selvsikkert Kina. Og det virker som USA lar seg invitere.

Dette påstår den amerikanske journalisten Robert Kaplan i et lengre intervju i tidsskriftet Foreign Policy. Han drar opp de store linjene i med hensyn til endringene i den globale maktbalansen og konkluderer med at vi må venne oss til at balansen mellom India og Kina med Det indiske Hav som verdens viktigste havområde vil legge de tyngste føringene i internasjonal politikk om få år.

Mer energi er en forutsetning forat Kina skal kunne fortsette sin eventyrlige økonomiske utvikling. Med større og større interesser i olje- og gassproduksjonen i Sentral-Asia, Midt-Østen og Afrika ligger det et potensiale for konkurranse med både Russland og USA om energiressursene.Vi har sakset denne oversiktsartikkelen fra nettstedet TomDispatch.com.

Taipeh prioriterer nå å bedre forholdet til Beijing framfor å forsterke båndene til USA. Asia Pacific Bulletin ved East-West Center i Honolulu går i oktober 2010 detaljert gjennom Taiwans handlinger i den siste tiden.

Tyrkia framstår mer og mer som en betydelig regional stormakt, og en uvanlig interessant aktør. Med røtter langt inn i Sentral-Asia spiller landet et voksende politisk rolle i sentrale konfliktområder som Midt-Østen og Kaukasus. Samtidig forhandler Ankara om medlemskap i EU.

I septembernummeret av tidsskriftet The Nation drøfter Robert Dreyfuss utfordringen som Kina utgjør for den politiske venstresiden i USA. Spørsmålene er i større eller mindre grad relevante for resten av verden også.

Det konservativt orienterte tidsskriftet Foreign Policy trykker i sitt nummer for juli/august 2010 en relativt negativ artikkel om Kinas voksende innflytelse. Av særlig interesse er det å merke seg hva som skrives om Kinas oppbygging av en allianse med økende innflytelse innenfor FN-systemet,