Mye av norsk bistand brukes til å styrke offentlige og private institusjoner i utviklingsland for å sikre bærekraftig utvikling. Årets Resultatrapport fra Norad har fokus på kapasitetsbygging som i vid forstand brukte 43 prosent av bistandsbudsjettet i 2009 - 11,1 milliarder kroner.

– Resultatrapporten viser at norsk bistand har lykkes å bygge opp viktig kunnskap, kompetanse og institusjoner på viktige samfunnsområder, sier Norads direktør, Villa Kulild. Hun påpeker at fokus på resultater bidrar til mer kostnadseffektiv og målrettet innsats.

– Vi har ikke tid eller råd til å satse på ting som ikke virker. Vi må tørre å avvikle det som virker dårlig, men kapasitetsbygging vil fortsatt stå sentralt i norsk bistand i årene som kommer, sier hun. 

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim understreket da han mottok rapporten at det var avgjørende for kapasitetsbygging at Norge forstår kulturen i samfunnene man går inn i.

– Derfor har jeg dratt i gang prosjektet med bistand og religion. Det er noe vi må ha bevissthet om, men vi må også forstå den politiske sammenhengen, sier Solheim.

– Kompetansebygging er vanskeligst i stater som Kongo eller Somalia, der det er størst behov, sier Solheim. 

I en kommentar sier Høyres Peter S. Gitmark at rapporten er et stort framskritt, men at det fortsatt er en vei å gå. Han mener at evaluering av norsk bistand bør ligge utenfor Norad og at det bør være mer systematisk gjennomgang av støtten til FN-organisasjonene.

– Det er viktig å legitimere bistand hos det norske folk, sier Gitmark.

Eva Kristin Hansen (AP) understreket at selv om det er riktig at et rikt land som Norge bruker mye på bistand, så er "det ikke hvor mye penger vi bruker , men resultatene som teller".

Solheim mente at mye av bistandsdebatten framover bør dreie seg om "resultatbasert bistand".

– Skog- og vaksineprogrammene er store prøver på dette. Bistandspengene blir først utbetalt i ettertid på basis av resultater som er oppnådd, sier Solheim.

Årets Norad-rapport har forsøkt å vise fram konkrete resultater og trekke lærdom av erfaringer som er gjort.

Suksesser som trekkes fram:

 

Finansdepartementet i Tanzania har fått betydelig bedre kontroll med statsbudsjettet siden slutten av 1990-tallet. Skatteinngangen har økt, kontrollen fra riksrevisjonen er blitt bedre og det er mer åpenhet om bruken av offentlige midler.

Riksrevisjonen i Zambia reviderer nå 70 prosent av offentlige utgifter mot 30 prosent for fem år tilbake. Dette har vært til stor irritasjon for en rekke toppolitikere.

Malawi utdanner stadig flere helsearbeidere og klarer å beholde flere av dem i landet. Men det vil være behov for ekstern bistand i flere år framover.

Her gikk det galt:

Fram til 2005 støttet Norge petroleumsforvaltningen i Bangladesh med 30 millioner kroner. Kapasiteten endte opp andre steder enn der den var ment å havne. De norskstøttede institusjonene fikk lite støtte av myndighetene og forble svake.

Det er uklart om norsk støtte til forvaltningen av vannkraft i Bhutan har ført til økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon.

Norsk Folkehjelp har bidratt til å bygge opp mineryddingskapasitet i Kambodsja gjennom Cambodia Mine Action Centre (CMAC). Store landområder er blitt ryddet for miner og kapasiteten til å rydde miner har økt. Men rapporten påpeker at minerydding ikke bare er et teknisk spørsmål, men også handler om jordrettigheter. Rundt årsskiftet var CMAC rammet av en stor korrupsjonsskandale, der klarerte eiendommer havnet i hendene på tidligere Røde Khmer-kommandanter.