Noen tall

Antall mennesker på flukt økte i 2009 til 43 millioner fordelt på 27 millioner internt fordrevne og 16 millioner flyktninger. Situasjonen kan i praksis være like vanskelig for begge grupper, men for flyktningene fins det i det minste en internasjonal avtale om beskyttelse. Som gruppe er det de internt fordrevne som får minst hjelp. Særlig vanskelig er det i Colombia og Sudan hvor det i begge landene er opp mot fem millioner på flukt. Dernest bør det pekes på det sørlige Somalia. Regionalt sett peker det sentrale Afrika og Afrikas Horn seg ut. Området huser 40 % av verdens internt fordrevne.

Viktige trender

Det er stort sett interne konflikter som skaper flyktning-strømmene; ikke konflikter mellom stater. Dette skaper ofte store problemer for hjelpeorganisasjonene fordi konfliktlinjene blir utydelige og det kan være vanskelig å vite hvem man skal forholde seg til som makthavere i et bestemt område. Man må ikke bare forhandle om adgang med regjeringer, men kanskje med lokale krigsherrer, geriljagrupper eller militser.

Sammenblandingen av sivile og militære aktører gjør det vanskelig for lokalbefolkningen å skille mellom en humanitær hjelpeorganisasjon og en krigførende part. Det kan gjøre det vanskelig å skape tillit og dessuten gjøre hjelpearbeidere utsatt for angrep.

Særlig kvinner og barn blir utsatt for overgrep. Den seksuelle volden mot mennesker på flukt øker, det er liten hjelp å få for ofrene og knapt noen straffeforfølgelse av overgriperne.

Det er økende motvilje mot å ta imot folk på flukt. Det har skjedd et stemningskifte i Vest-Europa og Russland som er foruroligende. Vi har sett det ekstreme høyre vinne større tilslutning i en rekke valg i vest-europeiske land i det siste og reaksjonen fra flertallspartiene er å bli mer restriktive overfor asylsøkere.

Mennesker på flukt tar seg i økende grad til storbyer hvor de "forsvinner" i slummen. Dette gjør dem vanskeligere å komme til for hjelpeorganisasjonene.

Volden som følger med kamp om kontroll med narkotikaomsetningen tvinger stadig flere på flukt. Mest kjent er kanskje Colombia, men dette utgjør også et stort problem i Mexico og effekten føles i de fleste landene mellom Colombia og USA.

De mest neglisjerte fluktsituasjonene

Flyktninghjelpen setter hvert år opp en liste over de 10 mest neglisjerte fluktsituasjonene. I årets rapport er Jemen plassert på topp, og vi finner enkelte kjente problemland som Colombia, Irak og Somalia på listen. At dette er arenaer for storkonflikter, er vel kjent. Det er det store antallet internt fordrevne som blir neglisjert. Mindre fokus på følgene av væpnete konflikter er det i de øvrige landene på listen: Etiopia, India, Tyrkia, Den sentralafrikanske republikk, Nigeria og Filippinene.

Sentrale politiske temaer

De aller fleste fordrevne befinner seg i land i Sør. Europa mottok i fjor 280 000 asylsøkere. Det er det samme antallet som Kenya. Det tvinger seg fram en debatt om den internasjonale byrdefordelingen samtidig som vi ser økende motvilje mot å ta imot folk på flukt.

Klimaflyktninger er et nytt begrep som nå er satt ettertrykkelig på dagsorden. De humanitære konsekvensene av klimaendringene blir omtalt i sluttdokumentet fra Københavnkonferansen 2009, og i det videre arbeidet fram mot en internasjonal klimaavtale står ikke striden om dette problemet. Rapporten inneholder en egen artikkel om dette temaet.

Lyspunkter.

Rapporten kan leses som en katalog over verdens elendighet. men leter man i teksten finner man også lyspunkter. Angola er kanskje det største,men også Nord-Uganda peker seg ut som et område hvor mange fordrevne nå har vendt hjem. Enkelte land som for få år siden var betydelige flyktningprodusenter som Vietnam og Kambodia, får nå ingen avtale fordi mennesker ikke fordrives derfra lenger.

Mer om innholdet i rapporten.