Dette er hovedfunnene:
- Norsk bistand tar ikke nok hensyn til politiske maktforhold i bistandssamarbeidet.
- Langsiktig bruk av norsk kunnskap og kompetanse gir resultater på viktige sektorer.
- Norge har for liten kapasitet til å følge opp bistanden, særlig på landnivå.
- Vi får ikke til å integrere tverrgående temaer som likestilling og miljø.
Nødvendig å forstå politiske maktforhold
Flere av rapportene fra 2008 og tidligere år viser at det er behov for å forstå mer av den politiske sammenhengen norsk bistand går inn i. Det betyr ikke nødvendigvis at kunnskapen mangler, men at den ikke blir brukt godt nok i planlegging og gjennomføring av utviklingssamarbeidet.
Olje, vannkraft og fiske er vellykket bistand
Der vi har god kunnskap, og hvor vi går inn med et langsiktig samarbeid, blir det bra bistand. Rapporten om fiskeribistand over 20 år viser det. Olje og vannkraft er andre eksempler på slik bistand. Men også innsatsen innen hiv og aids får god karakter, et område hvor Norge over lang tid har bygd opp internasjonal kompetanse uten at vi skulle ha noen spesielle forutsetninger for å ha det.
Gode på planlegging, men for svake på oppfølging
Flere evalueringer viser at Norge er gode på planlegging, men at kapasiteten til å følge opp bistandsprogrammene på landnivå er for svak.
Øremerkede midler best for å gjennomføre miljø og kvinnetiltak
En rekke evalueringer viser at vi lykkes dårlig med å integrere tverrgående hensyn i bistanden, slik som likestilling, bærekraft og korrupsjonsbekjempelse. Et norsk-finsk fond i Verdensbanken er et eksempel på at bruk av øremerking kan føre fram. Gjennom dette fondet har det lyktes å påvirke banken til å ta mer hensyn til til miljø og sosial utvikling.
Les hele rapporten på denne lenken: