AOF Nettstedkart Nettstedkart    Kontakt oss  Kontakt    English  English     
 
Meny
 
 
Sudan

Emmas krig

Denne boka er glimrende journalistikk og gir en levende innføring i forholdene i Sør-Sudan på det tidlige 90-tallet. Forfatteren er den amerikanske journalisten Deborah Scroggins som kom til Sudan for første gang i 1988 utsendt av avisen The Atlanta Journal-Constitution for å dekke sulten og nøden i landet.

JenteHeldigvis fikk hun anledning til å holde nærkontakt med Sudan i flere år. Resultatet er denne boka. Kildene er hundrevis av sudanere, utenlandske bistandsarbeidere og forskere foruten omfattende lesing av litteratur om Sudan.
 
Scroggins baserer seg på et kjent journalistisk trikk når hun velger å la historien dreie rundt livet til den unge, britiske bistandsarbeideren Emma McCune som giftet seg med en av de fremste sudanesiske krigsherrene, Riek Machar, og døde i en bilulykke bare 29 år gammel. Grepet virker. Fortellingen drives framover som i en kriminalroman. Boka er på 450 sider og kan nesten leses i en eneste jafs. Prisen man må betale for dette utgangspunktet er en tidvis partisk framstilling av voldsomme konflikter og få vurderinger fra et høyere politisk perspektiv.  Dette er imidlertid begrensninger det går an å leve med. Scroggins er dyktig til å beskrive både den kulturelle og historiske bakgrunnen for voldsomhetene og reiser mange helt sentrale spørsmål både om Sudans videre utvikling og om bistandsarbeid rent generelt. Svakest er hun i omtalen av regimet i Khartoum. Selv om fokus er på den interne utviklingen i Sør-Sudan, ville det ha vært interessant med en dypere analyse av tenkingen i Khartoum og situasjonen i den arabiske delen av landet. Her er vi tross alt ved en avgjørende forutsetning for at det i det hele tatt utviklet seg til en borgerkrig.  Nå kunne selvsagt Scroggins svare at det får da være grenser for hva man kan forvente av en enslig journalist. Det er ikke noe dårlig forsvar. Det ligger ikke få tusen timers arbeid bak boka slik som den har blitt.
 
De store spørsmålene som boka reiser om Sudans videre utvikling, er like aktuelle i dag som tidlig på 90-tallet til tross for fredsavtalen fra 2005 og samlingsregjering:
 
            Hvordan skal oljeinntektene deles?
            Skal Sør-Sudan bli et nytt, uavhengig land?
            Hvordan skal ressursene fordeles mellom regionene i et samlet Sudan og hvilken plass skal sharia ha?
            Er det mulig å bygge opp en felles, overordnet identitet mellom de nærmest utallige folkegruppene i landet?
 
Forfatteren er tydelig å når det gjelder å trekke fram sentrale historiske trekk slik som marginaliseringen av Sør-Suden, slaveraidene som har pågått i hundrevis av år og fortsatt pågikk i stor stil på 90-tallet og de dype etniske skillene i landet. Slkt skaper dype motsetninger som ikke lar seg viske ut i løpet av en generasjon eller to. Vi begynner også å ane det fremmedaktige ved Sudan og de mange og uhyre sammensatte konfliktlinjene. Det tegnes et bilde av et land som mer likner en løs sammenslutning av etniske grupper enn hva vi kjenner som en nasjonalstat. Et land med tilsynelatende uoverstigelige avstander mellom maktens sentrum i Khartoum og flyktningleirene derSudan2 ute i periferien.
 
Størstedelen av boka handler om situasjonen i Sør-Sudan i de årene hovedpersonen Emma McCune bodde der. I et bredere perspektiv er hennes gjøren og laden det minst interessante selv om leseren lett gripes av det personlige dramaet. Viktigere er innsynet vi får i hendelsene rundt henne. Blodet, sulten og døden som en følge av krigen er der side etter side. For den som bare har overflatisk kjennskap til området, kommer det kanskje som en overraskelse å høre om gjensidige massakrer av nubaer og dinkaer, de to største folkegruppene i Sør-Sudan. Litt får vi vite om nubaenes kulturelle tradisjoner fordi Emmas mann er nuba. Det er tilstrekkelig for de fleste av oss. For den som vil vite mer, blir man henvist til Evans-Pritchards klassiske analyser av nubaene som ligger på et langt dypere nivå. Skissen gir en bakgrunn til å forstå noen av problemene for det politiske partiet SPLM den gang og som fortsatt må være problematisk: å forene de etniske motsetningene og få folk flest til å akseptere de universitetsutdannete lederne. (Emmas mann, Riek Machar er i dag visepresident i Sør-Sudan). Boka bidrar til å rive ned heltebildet av SPLA-lederen John Garang. Han framstilles som kynisk og diktatorisk uten evne til å gi SPLA en klar retning. Nå blir dette bildet tegnet av folk som var sterke motstandere av Garang, Han selv kommer ikke til orde. At geriljaledere flest ikke framstår som svigermors drøm, er en opplagt sak. Hensikten med å føre krig er som kjent å uskadeliggjøre flest mulig av fiendens soldater, blant annet ved å ta livet av dem. At Garang skulle være annerledes, er det ingen grunn til å tvile på selv om man ikke trenger ta utsagnene i denne boka om ham for god fisk. Uansett får vi innblikk i en voldsom intern splittelse i SPLA foruten en verden med barnesoldater og gerilja som stjeler FNs nødrasjoner fra sultende sivile.
 
Boka reiser også noen av de mest ubehagelige spørsmålene omkring bistandsarbeid:
 
            Er bistandsarbeiderne kolonialistenes baktropp?
            I hvor stor grad dreier bistand seg om å påtvinge fattige mennesker vårt verdensbilde?
 
Boka nøyer seg med å reise spørsmålene. Noen svar finner vi ikke. De aller fleste leserne vil nok konkludere med at bistand inneholder elementer som lokalbefolkningen vil nyte godt av selv om begreper som ”utvikling”, ”grunnlov” og ”fri markedsøkonomi” virker temmelig akademiske i en utfattig landsby. En lærdom som kommer tydelig fram, er imidlertid at bistand er en langt vanskeligere virksomhet enn hva de fleste har inntrykk av og at det må ta atskillig tid før man ser resultater. Emmas egen oppførsel viser også hvor vanskelig det kan være å opptre nøytralt i en konfliktsituasjon og hvor lett det er å bli satt på sidelinjen dersom man ikke gjør det. Så kan man til gjengjeld spørre seg hvor grensen går for å kaste nøytraliteten over bord og heller ta parti for den undertrykte --- der det går an å peke på en part som blir undertrykt---
 
TukelHermed er boka om ”Emmas krig” eller ”splittelsen” som det heter i Sør-Sudan i dag, anbefalt på det varmeste. Den gir både kunnskap og lyst til å lære mer om Sudan.  
 
Tittel: Emmas krig. Norsk oversettelse. Forlaget Oktober 2006. Originalutgaven kan kjøpes på amazon.com med tittelen ”Emma’s War”.
           
 
 
 
 

Tilbake

 
Aktuelt
 
Tøft for Sudan
Vi har lenge visst at den nye staten Sør-Sudan vil bli født under vanskelige omstendigheter. To måneder før selvstendigheten må regjeringen slite med både internasjonale utfordringer og væpnede, interne opprørsgrupper.
[Les mer]
 
Demokratisk utfordring for Sør-Sudan
The International Crisis Group har kommet med en rapport om Sør-Sudan hvor søkelyset settes på utfordringer som sjelden blir nevnt i kommentarer til utviklingen i det nye landet: hvor stort demokratisk rom man vil tillate i landet i sin alminnelighet og demokratiskering av selve "frigjøringspartiet" SPLM. Vi gjengir sammendraget av rapporten:
[Les mer]
 
Grønn utvikling i norsk bistand.
Regjeringen har offentliggjort stortingsmeldingen "Mot en grønnere utvikling - om sammenhengen mellom miljø- og utviklingspolitikken. Vi gjengir sammendraget av meldingen og vil komme tilbake med en nærmere presentasjon.
[Les mer]
 
 
 
AOF Norge | Postadresse:Youngs gate 11 | 0181 Oslo | Telefon: 23 06 12 50 | Telefax: 23 06 12 70 | Epost: aofnorge@aof.no | Utviklet av Vever AS