Vanligvis utgjør Kinas økonomi 25 - 30 % av verdensøkonomien. Nedgangen under utenlandsk dominans som begynte på 1840-tallet og varte fram til Maos maktovertakelse i 1949 var historisk sett bare et kort avbrekk fra normalen.

 

Dette betyr at til tross for den kolossale økonomiske framgangen som har skjedd de siste 30 årene, er økonomien bare halvparten så stor som det kineserne anser som normalt i forhold til resten av verden. Nå gir veksten grunnlag for at landet igjen har blitt en politisk stormakt.

 

BBC har laget en kort oppsummering av utviklingen siden 1949 og enkelte økonomiske og sosiale trekk i dagens samfunn. Oppsummeringen inneholder også lenker til løpende nyhetsartikler. 

Et fint eksempel på hvor fort Kina nå bygger ut en moderne infrastruktur, finner vi i Jernbanemagasinet nr. 9 i 2010. Artikkelen om høyhastighetstogene begynner på side 38.

 

Veivalg

 

Enkelte observatører sammenlikner det å styre Kina med å ri en tiger. Gjør man feil, kan det gå helt galt. For de kinesiske lederne er det å bevare stabiliteten i landet den viktigste oppgaven. Hver eneste dag rapporteres det om hundrevis om ikke tusenvis av større eller mindre protester i gatene. For å forhindre at misnøyen utvikler seg til mer alvorlige opprør, antar man det er avgjørende å fortsette den økonomiske veksten. ”Når folket får vaskemaskiner, forholder det seg i ro”. 

 

Fokuset på å bevare stabiliteten er et argument for ikke å gå for fort fram når det gjelder å innføre demokrati. Kommunistpartiet med sine 78 millioner medlemmer er den viktigste sammenbindende institusjonen i landet. Svekker man dets posisjon, risikerer man å legge veien åpen for stridende grupper som vil føre Kina inn i kaos igjen, slik som man har sett under tidligere ulykkelige perioder i historien. Et enhetlig parti med sterk sentral styring er den beste garantien mot kaos, lyder resonnementet. Når Kina har ført hundrevis av millioner mennesker vekk fra randen av sult i løpet av bare en generasjon, sier de kinesiske lederne at å fortsette den utviklingen er viktigere enn ytringsfrihet og den delen av menneskerettighetene som Vesten særlig framhever. Menneskerettighetene deles som kjent i to typer: På den ene siden de sivile og politiske rettighetene og på den andre siden de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene. Når det gjelder de første, er det lett å kritisere Kina. Når det gjelder økonomiske og sosiale rettigheter, blir bildet et annet. Demokrati, menneskerettigheter og desentralisering av makt er altså ikke så enkelt og opplagt som det virker i Norge.

 

Den fantastiske økonomiske veksten har vært basert på eksport. Varer produsert til en lønn og under vilkår som enhver uavhengig fagorganisasjon vil protestere mot. Eksportveksten kan ikke fortsette for all framtid. Produksjonen må i større grad rettes mot verdens største innenlandsmarked.  Veksten har riktignok hevet store folkemasser opp fra absolutt fattigdom, men den har samtidig økt de sosiale forskjellene til et nivå som kan føre til voldsomme protester dersom den stopper opp. Sosial utjamning og strategisk omlegging av produksjonen kommer ikke av seg selv, men er en stor utfordring for de som skal lede landet.  

Produksjonsveksten har også ført til veldige miljøproblemer. De må løses. Det vil koste penger. Og riktige politiske tiltak. 

Kvinnens posisjon i det tradisjonelle kinesiske samfunnet er ikke forenlig med et moderne og dynamisk næringsliv hvor alle ressurser må utnyttes på best mulig måte. Hvordan skal man definere rammene for likestillingskampen i Kina?

 

Følg Kina på nettet:

NETTSTEDER REDIGERT I KINA: 

Det fins flere omfattende nettsteder som redigeres i Beijing. De inneholder betydelige mengder informasjon, men er naturligvis underlagt sensur fra myndighetenes side. Likevel er de å betrakte som grunnleggende kilder for å følge utviklingen i Kina. De presenterer også et bredt utvalg nyheter fra hele verden ut fra hva en kinesisk redaksjon ser som viktig.

www.xinhuanet.com 

www.china.org.cn 

Avisen China Daily er et annet velredigert nettsted. 

China News and Report er en informasjonskanal for staten og gjengir i hovedsak viktige taler av de kinesiske topplederne. 

Danwei er et nettsted basert på kinesiske medier og blogger og bringer leseren nærmere den gjennomsnittlige hverdagen i Kina enn de offisielle mediene. 

UTENLANDSKE NETTSTEDER OM KINA: 

China Leadership Monitor. Nettsted ved Berkeley-universitetet med analyser av utviklingen i Kina. 

China Brief fra the Jamestown Foundation. Stiftelse i Washington som bl.a. publiserer nyheter og analyser av utviklingen i Kina. 

Greater China redigert av Asia Times er velinformert og skarp i sine analyser. Nettstedet inneholder også en rekke fine reportasjer fra Kina. 

Naturligvis er det vel verdt å besøke Kinasidene i de beste vestlige avisene som New York Times og The Guardian.