Det blir sagt at beslutningene i Iran fattes bak sju slør. Det er mulig for utenforstående å kikke bak de to første slørene, men så er det stopp. Rand Corporation ga tidligere i år ut en liten bok som prøver å vise vei bak flere av slørene. "Understanding Iran" blir markedsført som en "håndbok om den islamske republikken for amerikanske beslutningstakere". Sammendraget kan leses her. Boka er utarbeidet i fellesskap av amerikanske og iranske forskere. Den er på 167 sider og ligger i sin helhet på internett og gir et meget godt utgangspunkt for å orientere seg i mengden av nyheter om Iran. For generell bakgrunnskunnskap om Iran, har vi ingen betenkeligheter med å anbefale en fordypning i Wikipedias landartikkel.
Revolusjonsgarden
Mange kommentatorer har etter valget i juni rettet mye av oppmerksomheten mot Revolusjonsgarden (Pasdaran) som har fått økt makt i de senere årene. Ikke bare har den militær kontroll med landet, men sitter i tillegg på meget stor økonomisk innflytelse. Rand Corporation har også utgitt et grunnleggende studium av Revolusjonsgarden: "The Rise of the Pasdaran". Sammedraget kan leses her. The Council of Foreign Relations ga i juni ut et kortere bakgrunnsnotat kalt "Irans Revolutionary Guards". Vi vil også anbefale denne artikkelen utgitt av The Washington Institute for Near East Policy hvor det framheves at heller ikke Revolusjonsgarden må betraktes som en monolitt, men at det fins forskjellige interesser og orienteringer i organisasjonen.
Valget i juni og utiklingen etterpå
Media var fylt til randen med stoff om valget i juni. Både om selve valget og om demonstrasjonene som fulgte. Den kanskje beste analysen av valgresultatet ble utgitt av Chatham House i London 21. juni. Studien som kalles " foreløpig analyse av valgresultatet" er basert på det iranske innenriksdepartementets egne tall og konkluderer som følger:
"In two conservative provinces, Mazandaran and Yazd, a turnout of more than 100% was recorded.
If Mahmoud Ahmadinejads victory was primarily caused by the increase in voter turnout, one would expect the data to show that the provinces with the greatest increase in voter turnout would also show the greatest swing in support towards Ahmadinejad. This is not the case.
In 2005, as in 2001 and 1997, conservative candidates, and Ahmadinejad in particular, were markedly unpopular in rural areas.That the countryside always votes conservative is a myth. The claim that this year Ahmadinejad swept the board in more rural provinces flies in the face of these trends."
De tre første av disse konklusjonene kommer neppe som noen overraskelse, men den siste gjør det. Media har vært rimelig samstemte i sin påstand av at Ahmadinejad gjorde det best på landsbygda. De britiske forskerne karakteriserer dette som en myte.
Vi vil også anbefale å lese intervjuet med Karsim Sadjapour om valget som er lagt ut på hjemmesiden til The Council on Foreign Relations. Legg merke til at han påpeker at mange nå har begynt å sette spørsmålstegn ved velayet-e faqih - de skriftlærdes rett til å styre - noe som er selve grunnlaget for den islamske republikken. Rand Corporation har også en kommentar om valgresultatet på sin hjemmeside som er verdt å merke seg:
Uenighet blant mullaene.
The Economist skrev 25. juni i artikkelen "Why the turbans are at odds" om uenigheten innenfor presteskapet, en spenning som kan være vel verdt å følge. Wall Street Journal fulgte opp 6. juli med en kommentar om dissenterende mullaer i Qom.
Iran som regional makt.
Igjen er det Rand Corporation som ser ut til å ha lagt på bordet den mest autoritative analysen av hvilken utfordring Iran representerer i Midt-Østen. Analysen legge stor vekt på det militære perspektivet, men ser ikke bare på den militære evnen (som bedømmes som relativt begrenset i forhold til USAs flyvåpen) men også på motivene bak Irans utenrikspolitikk. I denne sammenheng tegner analysen et mindre aggressivt bilde enn hva man ofte danner seg gjennom media. Analysen anbefaler USA å legge press på Teheran, utnytte regimets svakheter i regionen og støtte opp under den store skepsisen mot Iran i den arabiske verden. Hele dokumentet "Dangerous but not Omnipotent" på nesten 200 sider er lesverdig, men for de som må nøye seg med å lese sammendraget, ligger det også på nettet.
Mot slutten av juli ble det åpenbart at det pågår en maktkamp i de konservative kretsene i Teheran. I en artikkel i Christian Science Monitor 29. juli ble dette kommentert.
Atomspørsmålet
Det er skrevet svært mye om atomprogrammet til Iran. Vi har valgt å trekke fram bare en studie; nemlig "U.S.-Iranian Engagement: the View from Tehran" publisert av the International Crisis Group i februar 2009. Dette er det beste dokumentet vi kjenner til som forsøker å analysere Tehrans tenkning på en troverdig måte, men det er verdt å legge merke til forfatternes egne advarsler om at deres vurderinger må leses med forståelse for de begrensninger som ligger på alle forskeres arbeid i Iran.
Løpende nyheter
For løpende nyhetsdekning vil vi anbefale New York Times samleside om Iran og tilsvarende side i The Guardian . Iran Human Rights gir dagferske nyheter om henrettelser og andre overgrep. IranPressNews er en god samelside for nyheter og kommentarer til utviklingen.
In a third of all provinces, the official results would require that Ahmadinejad took not only all former conservative voters, all former centrist voters, and all new voters, but also up to 44% of former reformist voters, despite a decade of conflict between these two groups.