AOF Nettstedkart Nettstedkart    Kontakt oss  Kontakt    English  English     
 
Meny
 
 
Sørpolitikk

Bistandsorientalismen

Mens mange nordmenn har vært mest opptatt av «høye» bensinpriser, kommer bekymringsmeldingene om at de fleste land i Sør ikke klarer å nå FNs tusenårsmål. Det gjelder spesielt målet om å redusere barne- og barseldødeligheten, men også målet om grunnskolegang for alle er i faresonen.

 

AfrikaklasseLyspunktet er at det blir færre ekstremt fattige i verden. Samtidig sakker Afrika sør for Sahara etter, selv om det er kanskje den regionen som over tid har mottatt mest bistand. Bistandskjendisen Jeffrey Sachs skriver at vi har de ressursene som skal til for å nå tusenårsmålene og at vi også vet hvilken politikk som virker. Erik Solheim sier noe lignende. Mon det.
Poenget er nok heller at vi ikke vet hvilken politikk som virker, i hvert fall ikke i Afrika sør for Sahara.

Kunnskapen som har vært brukt i bistandssammenheng i over 40 år, med mer eller mindre variasjoner, har ikke virket etter intensjonene. Hva er grunnene? Svaret er selvfølgelig komplekst, og det er neppe bare et spørsmål om ressurser. Kanskje er det nødvendig å spole litt tilbake og stille mer grunnleggende spørsmål rundt hele bistandsdiskursen. Hva er ideologien bak? Videreføres den grunnleggende sivilisatoriske overlegenhetstenkingen som kom til uttrykk i kolonialismen, også i bistandssammenheng?


Edward Saids orientalismebegrep avdekket omfanget av Vestens prosjekt om materiell, politisk og ideologisk underordning av den ikke-vestlige verden. Vestens ubegrensede tro på at den kan snakke sant om De andre, har hatt som konsekvens at De andre ikke har kunnet representere seg selv, de kunne bare representeres av oss. Dermed er forståelsen av Sør blitt tolket gjennom Vestens briller og formidlet som den eneste sanne forståelsen. På samme måte kan en spørre om ikke også vestlig bistand bidrar til å sementere bildet av De andre, og samtidig sementere forestillingen om at utvikling eller endring bare kan skje slik det har skjedd hos oss.Afrikahytte
Den vestlige bistandspolitikken er tuftet på en modernistisk, «rasjonell» utviklingsideologi med fokus på økonomisk vekst, noe som jo ikke er uproblematisk gitt den økologiske krisa og den globale oppvarmingen vi nå er vitne til. Vesten er ikke desto mindre premissleverandør for bistanden fordi den sitter på pengesekken, uansett hvor mye snakk det er om partnerskap og lokal deltakelse.

Bistandsorientalismen kommer ikke minst til uttrykk i bistanden til skole og utdanning i sør. Det er stor enighet om at utdanning er viktig for utvikling, men bistandsaktørene er seg lite bevisst at utdanningssystemene baserer seg på en vestlig utdanningsideologi der afrikanske språk, kulturer, religioner og livsforståelse i liten grad preger skolehverdagen. Ikke å undres over at terskelen for læring er høy for barn som kommer til en skole som de er kulturelt fremmedgjort fra. Neppe særlig utviklingsfremmende er det heller.
AfrikaiphoneSamtidig har afrikanerne utviklet en kulturell motstand mot trykket fra nord som bistandsaktørene i liten grad har tatt høyde for. De mislykkede bistandsintervensjonene viser med all mulig tydelighet at afrikanerne ikke «kjøper» alle bistandsrådene, i hvert fall ikke dersom de går på tvers av afrikansk kultur og livsforståelse.

Planer og mål som for oss synes fornuftige og utviklingsfremmende, når ofte ikke fram til en befolkning som i liten grad er preget av modernitet og en sekulær livsforståelse. Denne erkjennelsemessige kløften er kanskje det mest underkommuniserte aspektet ved bistanden. Skillet mellom det spirituelle og det verdslige er mer eller mindre ukjent i Afrika der naturen, mennesket og det spirituelle utgjør en naturlig enhet.


Dette bidrar til andre prioriteringer enn vi er vant med i Europa. Hva som er uforståelig for det sekulære Europa, er hvordan alle deler av den menneskelige eksistensen, fra det politiske og sosioøkonomiske til det spirituelle påvirker hverandre. Selv ikke blant Afrikas elite, utdannet i Vesten, er en sekulær, vestlig rasjonalitet fremtredende.
I den spirituelle sfæren spiller forfedrene en viktig rolle og er garantister for at den sosiale og moralske verden ikke kollapser og at solidaritet med gruppen opprettholdes.Afrikalærer

Debatten om sekularismens hegemoni i Norge reflekterer på mange måter den samme kløften som i Afrika mellom to erkjennelsesmessige regimer. Dersom kommunikasjonen i Norge mellom etniske og ikke-etniske nordmenn ofte er vanskelig fordi brillene vi ser verden gjennom er så forskjellige, er det forståelig at Vestens bistand og dens underliggende logikk oppfattes annerledes av mottakeren i Afrika.
Dermed er det ikke så rart at bistanden ikke får den effekt som den vestlige giveren tenker seg. Bistanden står derfor overfor store verdimessige så vel som kommunikasjonsmessige utfordringer som ikke bare kan avfeies med henvisning til den vestlige rasjonalitets overlegenhet.

Et eksempel er forsøket på å bekjempe hiv/aids, som jo er en alvorlig trussel mot enhver form for utvikling. Mange av tiltakene i Afrika sør for Sahara, ofte sponset av vestlige givere, har vært preget av en vestlig rasjonalitet og forståelseshorisont.
Det er antagelig en viktig grunn til at tiltakene så langt stort sett bare har vært vellykkede på informasjons- og kunnskapsplanet, men ikke i forhold til endret adferd. Det henger sammen med adferdens dype forankring i kulturelle praksiser og sosioøkonomiske realiteter.
Det viser seg altså nødvendig å ta utgangspunkt i og forstå årsakene til at adferd ikke lett kan endres trass i all verdens medisinske kunnskap.
Når afrikanerne har valget mellom å la vestlig kunnskap eller tradisjonelle praksiser og kunnskap bestemme adferden, faller valget ofte på det siste fordi en fravikelse av tradisjonell adferd har store konsekvenser for hvilken posisjon man får i samfunnet, for identiteten og for den eksistensielle tryggheten. Her kommer blant annet faktorer knyttet til religion og religiøse praksiser inn.

Det betyr selvsagt ikke at bistandsaktørene ikke skal arbeide for endring der kulturen og religionen spiller på lag med reaksjonære eller undertrykkende strømninger, men det betyr at bistanden, dersom den skal lykkes, må ta på alvor afrikanernes kulturelle og verdimessige motstand mot vestlig hegemonisk rasjonalitet. Spørsmålet må i større grad stilles om mottakernes egen forståelse av verden kan utnyttes konstruktivt i kampen for en bærekraftig utvikling i Afrika. Det er en gryende forståelse for det i kampen mot hiv/aids, og vi vet at lokal kunnskap innen jordbruk, helse og skogbruk kan bidra til bærekraftighet. Bistandsaktørene må erkjenne at verden kan sees gjennom forskjellige briller, og at bistandens rasjonelle briller i liten grad har gitt det klarsyn som skal til for å få Afrika sør for Sahara ut av den krisa det befinner seg i. 

(Kronikk i Bistandsaktuelt av Anders Breidlid)

 

Tilbake

 
Aktuelt
 
Tøft for Sudan
Vi har lenge visst at den nye staten Sør-Sudan vil bli født under vanskelige omstendigheter. To måneder før selvstendigheten må regjeringen slite med både internasjonale utfordringer og væpnede, interne opprørsgrupper.
[Les mer]
 
Demokratisk utfordring for Sør-Sudan
The International Crisis Group har kommet med en rapport om Sør-Sudan hvor søkelyset settes på utfordringer som sjelden blir nevnt i kommentarer til utviklingen i det nye landet: hvor stort demokratisk rom man vil tillate i landet i sin alminnelighet og demokratiskering av selve "frigjøringspartiet" SPLM. Vi gjengir sammendraget av rapporten:
[Les mer]
 
Grønn utvikling i norsk bistand.
Regjeringen har offentliggjort stortingsmeldingen "Mot en grønnere utvikling - om sammenhengen mellom miljø- og utviklingspolitikken. Vi gjengir sammendraget av meldingen og vil komme tilbake med en nærmere presentasjon.
[Les mer]
 
 
 
AOF Norge | Postadresse:Youngs gate 11 | 0181 Oslo | Telefon: 23 06 12 50 | Telefax: 23 06 12 70 | Epost: aofnorge@aof.no | Utviklet av Vever AS